Å BYGGE BRO  Del 1

Å BYGGE BRO Del 1

Av Anne Marie Endresen (2015)

 

Barn med autismespekterdiagnoser (ASD) har et annerledes utgangspunkt når det gjelder kommunikasjon. For at de skal trives og samarbeide med oss må vi ta hensyn til dette og tilpasse vår egen måte å kommunisere på.

Barn med ASD opplever sjelden at kommunikasjonen foregår på deres premisser. Og selv om vi alle ønsker å hjelpe dem til å uttrykke seg best mulig og forstå andre, er det like viktig at vi forstår dem. Denne artikkelen er skrevet som en hjelp til hvordan barnets samtalepartner kan tilpasse sin måte å kommunisere og samhandle på når det er nødvendig.

Enten det er snakk om opplæring eller bare et mellommenneskelig møte, er det viktigste at vi forstår hverandre. Det er ikke alltid slik at en eier problemet og den andre har løsningen.

Selvfølgelig er det ikke én riktig måte å møte alle barn med ASD på. Det dreier seg om en meget uensartet gruppe. Faktorer som alder, grad av talespråk, behov for alternativ kommunikasjon, utviklingshemning, høy intelligens, personlighet, utfordrende atferd, sansetap og andre særtrekk ved barnet spiller inn.

Likevel vet vi at det på hele spekteret er en del vansker som går igjen og påvirker kommunikasjon og samhandling. Disse trenger vi å kjenne til og respektere. Nedenfor følger en gjennomgang av noen sider ved en autistisk utvikling som lett kan komme til å kollidere med det såkalt nevrotypiske (vanlige). Under hvert punkt er det tatt med forslag til hvordan samhandlingen kan fremmes.

Grunnlaget for kommunikasjon

Der andre spebarn automatisk retter sin oppmerksomhet mot andre mennesker og inngår i hyppige samspill med dem, er det vanskeligere å engasjere barnet med ASD i samspill. Dette fører til at de får færre erfaringer med å være i dialog, de lærer ikke å regulere følelsene sine og de bruker ikke den voksne som en referanse for hvordan de skal reagere på ting. Nevrotypiske barn er allerede i ettårsalderen rutinerte samspillspartnere som gradvis samkjører sin interesse for det som skjer rundt seg med sin interesse for andre mennesker. Dette viser seg ved at de både følger andres peking og selv peker på ting de vil vise frem og dele. Mangel på denne felles oppmerksomheten er et kjennetegn på autisme og kan gjøre det vanskelig å forstå hensikten med kommunikasjon. Sosiale normer oppfattes ofte ikke og barna har vansker med å leve seg inn i hva andre føler og tenker og hvordan de skal ta hensyn til dette. Følelsene kan være sterke og lite nyanserte.

Skap en rolig og avslappet stemning
Når vi prater med veldig små barn er det vanlig å snakke med blid stemme og smile mye. Også småbarn med ASD setter pris på en trygg og varm stemning. Gi tydelige og positive tilbakemeldinger på det barnet gjør og på dets egne tilbakemeldinger. Bruk hverdagssituasjoner aktivt til å kommunisere med barnet på et følelsesmessig nivå. Ikke gi opp om du får lite respons, men vis respekt for barnets behov for pauser.

Imiter hva barnet uttrykker og utvid det – Vær som et speil der barnet gjenkjenner egne uttrykk
Det er lettere for de yngste og de utviklingshemmede barna å gjenkjenne noe de allerede gjør selv. Hvis vi imiterer lyder og bevegelser blir barnet ofte mer oppmerksomt og det blir lettere å ha et felles fokus. Det at en annen person gjør det samme som barnet, gjør bevegelsen og/eller lyden til noe potensielt sosialt. Aksepter barnets stemningsleie og innstill deg på samme. Overdriv gjerne følelsesuttrykk slik man gjør med vanlige babyer.

Bekreft det du har oppfattet av barnets intensjoner og ønsker
Barn vet ikke alltid om vi har forstått hvordan de har det. Å bekrefte og vise aksept for hvordan barnet oppfatter en situasjon er ikke det samme som at hun får viljen sin til enhver tid. Det virker likevel som om barnet lettere aksepterer at hun må gjøre det den voksne sier når hun samtidig får en bekreftelse på at den voksne har forstått hva barnet selv vil.

La ikke barnet tape ansikt
Mange barn med ASD og høy intelligens synes det er vanskelig å tape. De er også veldig klar over at de ikke mestrer det sosiale spillet og reagerer sterkt på å bli ledd av eller ertet.  Lev deg inn i hvordan den spøkefulle eller belærende kommentaren oppleves fra barnets synsvinkel. Hvis dere har vært uenige om for eksempel hva som trengs av klær ute, så ikke si «Hva sa jeg?» når barnet likevel ber om jakken du har tatt med for sikkerhets skyld.

Be om unnskyldning

Vi klarer ikke alltid å snakke og lytte på en autismevennlig måte. Hvis den du snakker med blir støtt av noe du sier eller gjør så ikke sammenlikn med hvordan jevnaldrende ville reagert. Tenk heller ikke på hvem som har «rett», men se det fra hans eller hennes synsvinkel. Ikke vær redd for å be om unnskyldning.

Møt alle initiativ til samtale med entusiasme
For barnet som har en del språk men sjelden tar initiativ til samtale, er det viktig å bli møtt med entusiasme og oppmerksomhet selv om initiativet kommer i en uvanlig form. Hvis vi vil de skal interessere seg for det vi sier, må vi først vise interesse for det de selv er opptatt av.

Unngå å kjefte når barnet ikke oppfører seg ordentlig
Vær klar over at det oftere skyldes manglende evne enn manglende vilje når barn med ASD oppfører seg uhensiktsmessig. Unngå at din egen irritasjon gjenspeiles i stemmen din. Følelser smitter. Vær spesifikk og påpek hva barnet skal gjøre. Heller «Du tok ballen fra Kari. Gi den tilbake» enn «Fy, det var dårlig gjort!». Hvis man sier det siste er det slett ikke sikkert at barnet vet hva du henviser til. Hva var dårlig gjort? Hva betyr det at noe er dårlig gjort? For å forklare sosiale normer er det en saklig forklaring, ikke kjeft, som er mest effektivt. Å belønne god oppførsel etter avtale er også virksomt.

09.11.2015 17.09