Å BYGGE BRO Del 2

Bokstavelig, konkret forståelse

Barn med ASD har en konkret måte å tenke på. De forstår det de hører bokstavelig og ser ikke meningen med ordtak eller overført betydning. Dette gir problemer med å lese mellom linjene og forstå kulturelt innhold i kommunikasjonen – det man «bare vet». Ord og uttrykk i overført betydning er nyttig å kjenne til, men ta ikke for gitt at barn med ASD har forstått dem eller at de noen gang vil få sansen for dem.

Si det du mener og men det du sier
Unngå for mange ord med relativ mening (kanskje, av og til på en måte etc.) når målet er å bli forstått. Barn med ASD vil ha en entydig verden. Det kan vi ikke alltid gi dem. Men vi kan ofte uttrykke oss tydeligere. Vi kan si «Når denne sangen er slutt er du ferdig med å hoppe i sofaen» i stedet for å si «Nå må du snart slutte med det der».

Unngå sarkasme og ironi og begrens billedlig tale
Det er krevende å snakke konkret nok. Vi bruker mye mer billedlig tale enn vi er klar over. Men hvis du ikke blir forstått, kan dette være en av grunnene. Prøv da å endre det du sa og se om det blir forstått. Hvis du ironisk sier til et i overkant pratsomt barn: «Ja, jeg har jo ikke lyst til å si noe», kan barnet bli usikkert. Si heller enkelt og vennlig «Nå er det min tur til å snakke».

Snakk på en rolig og saklig måte
Som et utgangspunkt kan det være lurt å snakke med et rolig tonefall og uten for mange innskutte bisetninger og andre krumspring. Snakk tydelig, rolig, korrekt og med vekt på meningsbærende ord. Jo viktigere det er at barnet oppfatter hva du sier, jo færre ord, tydeligere tale og mer visuell støtte.

Gi barnet spesifikk ros
Fordi barn med ASD har problemer med å se sammenhenger, kan det være vanskelig å gjette hvorfor de får skryt eller belønning for noe de har gjort. Hvis vi ønsker at ros eller belønning skal øke sannsynligheten for at de gjentar handlingen, må vi tydeliggjøre sammenhengen slik at de knytter belønningen til det de gjorde. Si heller «Takk for at du vannet plantene» enn «Så flink du har vært»

Annerledes sansebearbeiding og oppmerksomhetsretting

Barn med ASD sanser som andre, men bearbeider inntrykkene annerledes. Mange er enten over- eller underfølsomme eller begge deler i forhold til en eller flere sanser. Konsekvensen kan bli manglende overskudd til å samhandle og at barnet ikke oppfatter innspill fra andre. Det er også mulig at barnet med ASD trekker seg unna fordi samtalepartneren snakker for høyt eller for lavt eller lukter noe barnet ikke liker. Når det foregår mye rundt dem bruker de oppmerksomheten og energien til å prøve å navigere i dette og da blir kommunikasjon lett en ting for mye. Dette er det viktig å være klar over og respektere, slik at man om mulig kan fjerne kilden til ubehaget.

Barn med ASD har problemer med oppmerksomhet og konsentrasjon rundt oppgaver og samtaler de ikke ser meningen med eller interesserer seg for. De kan ha oppmerksomheten rettet mot noe andre mener er uvesentlige detaljer og er ofte ikke klar over hvor samtalepartneren har sin oppmerksomhet.
De har også problem med viljestyrt å flytte oppmerksomheten mellom forskjellige stimuli/hendelser som foregår parallelt.

Sørg for at samtalen ikke må konkurrere med for mange eller ubehagelige sanseinntrykk
Hjelp barnet å holde fokus på tema, men ikke forvent god kommunikasjon hvis det er mange konkurrerende sanseinntrykk. Ikke bagatelliser det ubehaget barnet føler.

Sikre deg at du har barnets oppmerksomhet før du snakker
Problemet disse barna har med å flytte oppmerksomheten fra det de er engasjert i til noe nytt er høyst reell. Å si navnet og vente litt kan hjelpe barnet til å oppfatte at du henvender deg og at han må høre etter. Hvis barnet ikke er tilgjengelig til å snakke med deg nå, prøv senere og ikke ta det personlig.

Gjør det lønnsomt å kommunisere
Hvis barnet erfarer at det gjennom å kommunisere med andre får det det vil ha eller vil gjøre og at det har det hyggelig i prosessen, vil dette lede til mer kommunikasjon.

Skap mangelsituasjoner slik at barnet opplever et behov for å kommunisere
En leke kan plasseres innen synsvidde, men utenfor rekkevidde. Gi dem attraktive leker som de trenger hjelp til å få til å virke. Vær den som ordner opp og bruk anledningen til å understreke at det er DU som får det morsomme til å skje. Dette må imidlertid ikke trekkes så langt at barnet blir frustrert eller føler seg lurt eller gjort narr av.

09.11.2015 17.07