Begrepet "foreldreferdigheter" er ganske nytt i mitt vokabular, selv om jeg selvfølgelig har hatt fokus på hvordan foreldre best kan støtte barna sine i hele min karriere (som startet på begynnelsen av 80-tallet). Men da var det ikke et slikt ord for det, i hvert fall ikke brukt slik det ofte gjøres nå - som et slags sett pre-definerte ferdigheter og handlinger foreldre enten har eller ikke har, og har de dem ikke, ja da må noe gjøres. I utgangspunktet ikke en dum ide - selvfølgelig er det noen ting det er lurere å gjøre enn andre ting.
Problemet med pre-definerte ferdigheter, ofte beskrevet i en manual, er imidlertid at de ikke tar hensyn til omstendigheter, kultur eller nevrologi, men er rigide og skal gjelde alle, uansett. Eller kanskje heller at en del av de som støtter seg på disse beskrivelsene, ikke tar det hensynet. For det kan jo hende at de som skrev manualene mente at folk skulle tilpasse og ta hensyn til hvem de skulle hjelpe. At de ikke skulle ta alt helt bokstavelig.
Men det er det mange som gjør likevel. Og da kan man havne i litt sånne merkelige situasjoner, hvor en person fra hjelpeapparatet (ofte barnevernet) sitter og teller antall øyekontakter mor har med barnet sitt. (I følge manualen må det visst være ganske mange.) Denne konkrete opplevelsen, samt mange andre tilsvarende jeg har observert og blitt fortalt, er bakgrunnen for denne e-boken. Jeg tenker rett og slett at jeg må nyansere bildet litt. Og det vil jeg gjøre i et autisme-perspektiv.
E-boken er på i alt 18 sider.
Forfatter: Torill Fjæran-Granum, 2023
Dersom du handler for en skole, barnehage eller annen virksomhet, og trenger faktura, send en e-post med din bestilling til post@spiss.no